Overfor en verden som «karakteriseres av sin fordervelse, nemlig gudløs terrorisme og en stadig mer aggressiv sekularisme» mener kardinal Robert Sarah at det viktigste vi kan gjøre, er det å gjenreise Guds bestemt opphøyede stilling i vår trosutøvelse og da spesielt liturgi, slik han, lederen for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen uttrykte det denne torsdagen foran en internasjonal samling av kardinaler, prester, religiøse og lekfolk ved den femte samlingen og kollokvien på St. Thomas universitet (Angelicum), vedrørende Bendikt XVIs Summorum Pontificum – kjent for å ha åpnet for den tradisjonelle og pre-konsiliære feiringen av messen.

Foto: Wikipedia Commons

I sin tale til forsamlingen valgt kardinal Robert Sarah å stille visse spørsmål:

Hvis kirkens misjonerende livskraft i vår tid har tapt seg, hvis kristnes vitnesbyrd i en stadig mer gudløs verden har blitt spakere, hvis vår verden har glemt alt om Gud, er dette kanskje fordi vi, som skal være «verdens lys» (Mt 5:14), ikke virkelig nærmer oss det som er høyden av all Kirkens virke og streben, slik vi bør, eller fordi vi ikke drikker tilstrekkelig av kildenes dype utspring, hvorfra alle hennes krefter strømmer, for slik å gi alle å nyte av den «vannkilden som veller opp til evig liv» (Jn 4:14)?

Kardinal Sarah retter i sin tale fokus mot hvilke som er de riktigte spørsmålene, dersom vi virkelig tror at det kristne budskapet har den makten og kan hente de kreftene, som evangeliene sier at den hele og fulle tro skal ha.

Det som ofte kan hindre troen i å danne en helhet i det enkelte liv, vil i dag ofte være den øvrige verdens usammenhengende natur, og derfor forekommer oss å være «støy». Trenger vi ikke da stillhet, om troen skal støpe oss hele i hjerte og sinn?

Med tittelen «Silence and the Primacy of God in the Sacred Liturgy» var det at kardinal Sarah fremsa et sterkt budskap, som i en forlengelse av Pave Benedikt XVIs program for liturgisk reform, og ga en fremtredende rolle til hva vi kan lære av den eldgamle romerske liturgien, hva angår resentrering mot Gud, og den helhet stillhet kan avstedkomme:

Denne eldgamle og så vakre trosutøvelsen, som så tydelig og godt taler om Den allmektige Faderens overhøyhet og plassering i selve messens hjerte, begrenser seg ikke til usus atiquior, (den eldre skikk). Denne høyst aktede trosutøvelsen er tillatt, fullkomment passende og, det vil jeg insistere på, fordelaktig for menigheter som også feirer messen med usus recentior (nyere skikk) – den mer moderne formen av det romerske ritus.

 

For:

«Støy dreper litugien, det dreper bønnen … viktigheten av stillhet for den hellige feiring kan ikke overvurderes»

 

Kirkerommets stillhet bør være en skole i det å «trekke alle der inn i en hjertets, sinnets og sjelens stillhet, somer så høyst nødvendig, hvis vi skal være rede til å motta alt hva vår allmektige Fader ønsker å gi oss gjennom den hellige liturgi», forteller kardinal Sarah.

Og gode mengder av frukter mener han å ha gå grunn til å forvente, idet han forteller om denne «skolens» foryngende effekt på menigheter, og hvordan det trekker til seg unge prestekall i betydelige antall. I Frankrike kommer nå én firedel av ordinerte prester fra tradisjonelle seminarer, etter å ha begynt fra ingenting for få tiår siden.

Besøk disse gruppene av mennesker, og bli kjent med dem, og særlig deres yngre. Åpne deres hjerter og sinn for troen til disse våre unge brødre og søstre, og hva godt de gjør. De er hverken nostalgiske, bitre eller tynget av kirkelig strid fra de siste tiårene; de er fulle av livsglede over å leve livet i Kristus midt iblant alle utfordringene fra den moderne verden.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s